Mens verden ser på atomkraft som et alternativ til at oljetoppen er nådd, og at miljøet ikke tåler mer fossilt brensel, nærmer verden seg et fall i uranproduksjonen. Allerede i 2013 når verden toppen i uranproduksjon, og deretter vil produksjonen falle om det ikke oppdages nye, - og store, forekomster.

Hvert år forbrukes nå 65.000 tonn uran til kraftproduksjon, mens gruvedriften bare kan forsyne industrien med 40.000 tonn. Resten kommer fra sivile og militære lagre, samt en liten del nyanriket uran. Det er ingen i dag som kan peke på forekomster av uran som ikke allerede er oppdaget og i produksjon.

Etter 2013 vil verden i praksis gå tom for uran om ikke det gis utvidet tilgang til militære reserver og våpen. Det internasjonale energibyrået IEA påpeker at det er nok uran til 100 års drift, men det forutsetter tilgangen til andre lagre, fordi gruvene går tomme. 

Kansai Electric Power uttaler at de frykter de i nær fremtid ikke kan skaffe tilstrekkelig uran, uansett hvor mye de er villige til å betale. 

Fusjon-reaktorer er sett på som et alternativ, men Michael Dittmar ved Swiss Federal Institute of Technology in Zurich ser ikke dette som noe reellt altarnativ på kort sikt, kanskje aldri. Det begrunner han med dårlig teknologi, dyre investeringer, lav effekt og svært høye priser.

- This Is Diversity (borgeravis)

Thorium kan være et alternativ fordi forekomstene på thorium synes nesten uuttømmelige, men teknologien er ikke klar på sannsynligvis tidligst et par tiår ennå. Norge har noen av verdens største thorium-forekomster.