Aug 21

Og mennesket skapte Gud i sitt bilde?

Sun, 08/21/2011 - 15:52 — F.R.R.

Vi i Norge har vokst opp med at Gud skapte mennesket i sitt bilde. I den grad vi har noen formening om hva Gud er ut over bestefarsbildet, eller Michelangelos skapende finger, kan det tenkes at det motsatte er tilfellet: Mennesket skapte Gud i sitt bilde fordi vi trenger troen på noe mektig utenfor oss selv. Og Gud blir da et vesen, eller et begrep, som passer inn i vårt konseptuelle rammeverk.

Og religion skapes ikke bare innefor et konseptuelt rammeverk, men også med kultur og tradisjon som grenser for religiøs tro og utfoldelse. Forleden spurte jeg en troende muslimsk venn om han trodde han ville vært muslim om han hadde blitt født i Norge av norske foreldre. For han var svaret selvsagt, da ville han naturligvis vært kristen. Ville han da egentlig vært en vantro, nærmest uten å vite det? For det er jo slik tilhengere av en religion vanligvis ser på tilhengere av en annen religion.

Når vi ser på tilfeldigheter rundt religiøs tilhørighet, der omstendigheter rundt, og utenfor, den enkelte er styrende, blir det vanskelig å snakke om vantro. I alle fall blir det vanskelig dersom man tillater seg, eller tillates av andre, å tenke gjennom grunnleggende årsaksfaktorer til eget religiøst ståsted. 

Moses

Moses fastet i 40 døgn, der han i følge de hellige skrifter var sammen med Gud. Dette resulterte i buidene, grunnlaget for moseloven, og grunnlaget for jødedommen. Moses fikk sine åpenbaringer gjennom mystisismen, og han var i en politisk posisjon som gjorde at hans tanker fikk tyngde.

Jesus

Jesus fastet i ørkenen i 40 dager og 40 netter, der han også fikk sine åpenbaringer. Blant annet ble han fristet av Djevelen i denne tiden. Igjen mystisismen, der grunnlaget for en reliogion blir lagt. Det var først i etterkant at Jesus kalte sine disipler, og la grunnlaget for kirken. Det kan diskuteres i hvilken grad Jesus var i en politisk posisjon, men hans gjerning skjedde i en politisk virkelighet der jødene ventet på Messias, mannen som skulle frigjøre dem fra romerne. Og kristendommens grunnlag i mystisismen har fortsatt gjennom Johannes åpenbaring til senere tids mystikere.

Mohammed

Profeten Mohammed ble født i Mekka, og fikk også sine åpenbaringer gjennom faste og ensomhet i ørkenen. Han søkte stadig tilbake til mystisismen. Men det ble ingen religion av dette fordi han ikke hadde en samfunnsposisjon som gjorde at han ble tatt på alvor. Det var først når han flyttet til Medina, og der fikk politisk posisjon, at hans åndelige opplevelser fikk utbredelse, og en religion ble dannet.

Buddha

Buddha, eller Siddharta Gautama, trakk seg tilbake fra denne verden for å meditere. Det var gjennom meditasjonen og kontemplasjonen han fikk sine åpenbaringer som skulle danne grunnlaget for en ny verdensreligion, før de foran nevnte. Så vidt jeg vet hadde han ingen politisk posisjon, men hans lære lot seg tilpasse de religiøse systemer som allerede var i tiden. Buddha hadde selv aldri noen tanke om å danne noen religion, han var opptatt av at mennesker gjennom egen innsikt skulle finne veien. Også hans egne tanker skulle utfordres av den enkelte. Men når mennesker har behov for noe utenfor seg selv, ble han gudforklart, og det ble en egen religion (dog med flere grener)  av hans erfaringer med mystisismen. 

Fellestrekkene er slående. Og det ligger mye klokskap i alle de åpenbaringer og opplevelser disse forskjellige har brakt tilbake til virkeligheten, den tids, og vår tids. Men det blir vanskelig å løfte den enes åpenbaring frem som overordnet de andres åpenbaringer. Når det likevel skjer er det fordi vi fødes inn i en kultur der noe gjennom tradisjon og historie vurderes som riktig, dogmene, mens andre idéer forkastes. Og det er vanskelig å bryte ut av dette, fordi dogmer og trosbekjennelser har sitt dype grep på oss. Vi vil gjerne se på Darwin som som rasjonalist, en som utfordret religionen. I virkeligheten slet Darwin gjennom mange år med å få det han fant til å passe inn i sin kristne tro. Det var med dyp sorg Darwin måtte erkjenne at han ikke klarte å forene det han mente var åpenbare fakta med et grunnleggende religiøst ståsted. 

Dogmer og religion

Det blir imidlertid ingen religion uten dogmer, noen vil alltid være der for å forme tro og åpenbaringer til håndterbare systemer. Makt blir resultatet, enten det var men slik, eller ikke. Når noen i større grad enn andre forvalter de evige sannheter, følger maktposisjonen automatisk med. Og vi forbinder alle makt og maktkamper med religioner. Thomasevangeliet sies å være det yngste evangelium. Det anbefaler oss å søke sannheten i oss selv, gjennom tenkning og kontemplasjon. Slik ligner det på Buddhas lære. Evangeliet etter Thomas er imidlertid aldri godkjent av den kristne kirke, det er en del av de "apokryfe skrifter", og skulle i prinsipp ha vært ødelagt i den kristne kirkes spede begynnelse. For hvordan skulle det bli med en kirke under press om den ikke hadde faste læresetninger, men derimot baserte seg på den enkeltes egne opplevelser?

Dogmene og trossetningene er likevel mer enn maktmiddel. De er også en beskyttelse av både trossamfunn og enkeltmedlemmer i disse mot press og destruksjon utenfra, fra andre dogmatiske religioner. Dogmene er derfor både et maktmiddel, men også et forsvar. I tillegg skaper dogmer trygghet, jeg kjenner rammene for en virkelighet utenfor meg selv, noe større enn meg selv. Religionskrigene oppstår imidlertid der hvor sterke dogmer møter andre sterke dogmer, og særlig der hvor mange ikke kjenner bakgrunnen for egen tro, eller tillates å stille spørsmålene.

Religion og funksjon

Religion ser ut til å være en god ting for den enkelte, uansett trossystem. Det er da heller ikke noe mål å ta religionen fra mennesker som opplever rikdommen i et religiøst liv. Også et absolutt ikke-religiøst liv kan bli en religion, et grunnlag for meningsfylt liv. Kanskje har agnostikeren det verst: "Jeg vet ikke". Det som imidlertid er viktig, er dialog rundt religiøst ståsted, en refleksjon om egene trosbekjennelse, og en åpning for at ikke alt vi har arvet nødvendigvis er andres arv overlegen. Det kan tenkes at våre behov for noe større enn oss selv har gjort at vi har skapt en Gud i vårt bilde.  

(more...)

Comments

Post new comment

The content of this field is kept private and will not be shown publicly.
CAPTCHA
This question is for testing whether you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.
6 + 4 =
Solve this simple math problem and enter the result. E.g. for 1+3, enter 4.
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.