Aug 02

Hva når ikke lenger økonomien kan smøres med olje?

Mon, 08/02/2010 - 07:45 — F.R.R.

I Hellas er det et underskudd i forhold til bruttonasjonalprodukt på ca 15%, i Irland nesten like høyt, i Storbritannia nesten 12%. Norge har overskudd, - takket være oljen.

Men oljen er på hell (den må være på hell også av hensyn til klodens fremtid), gassen kan ikke kompensere for inntektene. Og når vi tar bort oljeinntektene i Norge, ser vi at statsbudsjettet for 2010 går med 154 milliarder i underskudd, eller 13 milliarder i måneden, eller 400 millioner kroner, - pr dag. 

17% av statens utgifter, av vår velferd, er altså direkte overføringer av oljeinntekter. Og i regnestykket rundt statsbudsjettet har jeg da ikke tatt med inntektene fra all landbasert virksomhet som er knyttet direkte og indirekte opp mot petroleumsvirksomheten.

Vi har med andre ord basert vesentlige deler av vår velferd på en ressurs som vil bli borte, og jeg kan i liten grad se en politikk som forbereder oss på at vi må leve av det vi skaper utenom petroleumsindustrien. Riktignok har vi et oljefond, i 2010 anslått til 2600 milliarder, et fond som beregnet vil øke frem mot 2020 (optimister sier en fordobling). 

På sikt vil vi imidlertid ha et fond som ikke har inntekter, men som tappes hele tiden for å dekke våre velferdsutgifter. Fondet vil minske, og dermed vil våre underskudd på statsbudsjettet på sikt også bli betydelige underskudd i forhold til bruttonasjonalproduktet. Vi kommer i samme økonomiske situasjon som EU-sonen, forsåvidt som hele den vestlige verden.

Behøver jeg å skrike høyt om dette når problemene ligger så langt frem i tid? Jeg tror det, fordi noe av intensjonen bak forvaltningen av vår oljeformue skulle være nettopp å bygge en fremtid på fastlands-Norge som var uavhengig av oljen. Det har vi sett lite til de årene vi har hatt oljeeventyret", og en utvikling av det norske samfunnet bort fra en oljeøkonomi tar veldig lang tid.

Det er bekymringsfullt at jeg ikke kan se noen politisk vilje til å ta utfordringene, men at vi heller fortsetter å "ta ut penger av banken", og der handlingsregelen gjør at regjeringen synes vi er ansvarlige nok. I en slik tenkning vil en generasjon etter oss oppleve vår dumskap som et betydelig svik.

- Foto: Wikimedia commons

(more...)

Comments

Geir (not verified) says:

Samtidig spørr jeg meg jo når jeg ser levestandard og livskvalitet andre steder at vi har mye fett å skjære vekk før vi virkelig begynner å merke det. Tvinges vi til å bruke mindre strøm, spise litt mindre chips, dra på kortere ferier osv. vil overforbruket vårt lande på å bli et nødvendig forbruk. Mange av oss hadde klart oss med langt mindre uten at vi hadde merket det på livskvaliteten, heller snarere tvertimot. Eller tar jeg feil?

F.R.R. says:

Men hvor villige er vi til forandring? Og mens tilvenning til høyt forbruk skjer umerkelig, merkes det mye bedre å skru dette tilbake, ikke minst psykologisk. 

Men med dine inntrykk, slik det bl. a. speiles i bildene dine, vet du jo at du har rett. Og vi blir nødt til å gå ned i forbruk uansett, enten det skyldes økonomi eller ikke. For verden tåler ikke vårt forbruk, - dersom vi ikke da forutsetter at mange må dø for vårt overforbruk. 

Post new comment

The content of this field is kept private and will not be shown publicly.
CAPTCHA
This question is for testing whether you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.
2 + 7 =
Solve this simple math problem and enter the result. E.g. for 1+3, enter 4.
By submitting this form, you accept the Mollom privacy policy.