
Sammenhengen mellom rom og tid har til alle tider vært tema for filosofer. I siste nummer av Cognitive Science viser en artikkel at rom og tid er uløselig knyttet sammen hos barn.
Studien skjedde i et samarbeid mellom Aristoteles-universitetet i Hellas, og Stanford universitetet. De lot barn se to snegler som beveget seg parallelt langs to akser med forskjellig tid og avstand. Barna ble spurt om å bedømme hvilken snegle som beveget seg lengst, og hvilken snegle som brukte lengst tid.
Når barna ble bedt om å vurdere avstanden gikk det helt greit uavhengig av tid. Men når de ble bedt om å vurdere tid, vurderte de systematisk feilaktig at den sneglen som hadde beveget seg lengst også hadde brukt lengst tid. Barna brukte avstand for å kunne vurdere tid.
I engelsk, som i norsk, språk kobler vi ofte tid og rom: det var et kort møte, det er en lang ferie. Kunne studien derfor bare avspeile denne koblingen mellom tid og rom?
Det var ikke en feilkilde, fordi det var greske barn som deltok i studien, og i gresk språk har man ikke språk som kan brukes både om tid og rom. Funnene var altså reelle når de pekte på at barn ikke kan vurdere tid uavhengig av rom.
Det er heller ikke slik at barn intuitivt har en slags forståelse av relativitetsteorien til Einstein, for mens relativitetsteorien inneholder et symmetrisk forhold mellom tid og rom, er barnas kobling asymmetrisk: De kan vurdere rom uavhengig av tid, men ikke tid uavhengig av rom. Dette handler altså om en tenkning uavhengig av fysikken.
Foto: Wikimedia commons
Comments
Post new comment