Do you pray for the Senators, Dr. Hale?
someone asked the chaplain.

No, I look at the Senators
and pray for the country.

- Edward Everett Hale

Etter et mislykket klimatoppmøte i København, vil jeg gjerne bytte ut "Senators" med "Political leaders" og "country" med "world".

Jeg ser på verdens ledere, og ber for verden.

Og da blir spørsmålet umiddelbart om jeg skal resignere, eller velge å engasjere meg for forandring. For det moralske imperativ ligger der:

The hottest places in hell are reserved for those who in a period of moral crisis maintain their neutrality.

- Dante 

For jeg tror at ledere svikter å lede når krisene blir store nok. Klima er klart et vanskelig håndterbart problem også politisk, men det samtidig den største utfordring verden har stått overfor. Og da demonstrerer ledere en form for reservert tilbakeholdenhet som kan sidestilles med unnfallenhet. Ikke minst vil samfunn som i alle fall ikke kan beskyldes for menneskapt global oppvarming ofres for fortsatt økonomisk vekst hos dem som allerede har mest. 

Nødvendige tiltak ser ikke ut til å komme top-down, og da gjenstår down-top, noe som er det egentlige demokratiets natur, men som vår politiske ledelse ser ut til å ha glemt, bortsett fra i valgår.

What we have now is democracy without citizens. No one is on the public's side. All the buyers are on the corporation's side. And the bureaucrats in the administration don't think the government belongs to the people

- Ralph Nader

Dersom det da må skje down-top gjenstår valgene: Forandring innenfra, eller påvirkning utenfra. Og jeg har landet på det siste. 

De ledere som har mistet dette perspektivet er neppe heller ledere som vil godta down-top i egne rekker. I forhold tilvår egen regjering har vi sett hvordan regjeringen og partisjefen har overkjørt, ikke bare sine partimedlemmer, men også partiets folkevalgte på Stortinget. Så om forandring ønskes vil mulighetene være små innenfor det etablerte maktapparatet.

Det ble en gang sagt i et bystyremøte (jeg har vært folkevalgt) av en etablert politiker som da satt ved styrebordet at "ingen måtte komme her før de var blitt tørre bak øra". Uttalelsen kom i forbindelse med at et nytt bystyremedlem kom med et forslag. Med "tørre bak øra" ble det åpenbart ment "tenker som meg".

Derfor står jeg som medlem i et lite parti, et parti som er ungdommelig (mye mer ungdommelig enn meg), et parti som ikke vil komme til makt på lang tid, men som vil vokse og bli større. Det vil vokse, dels fordi det ideologiske grunnlaget er bærekraftig, og dels fordi utviklingen vil demonstrere at partiets grunnsyn er det eneste som er holdbart.

Og ved å gjøre dette valget, har jeg håpet om en riktig påvirkning, uten å være en del av et system der makt har korrumpert. Og jeg tror at denne påvirkningen vil stimulere til mer forandring enn om jeg hadde blitt kvalt, eller parkert, i et av de større partiene.

Og det beste av alt: Jeg tillater meg å ikke nødvendigvis stille meg bak partiets løsninger på alle områder, - og jeg føler meg sikker på at jeg likevel fortsatt blir verdsatt som medlem. Det er jeg ikke like sikker på at ville være tilfelle i partier der makt betyr mer enn innhold.