Ingen avtale bedre enn en dårlig avtale

 
Mens det brenner et blått lys for en endelig avtale under klimakonferansen i København begynner panikken å bre seg for at konferansen skal bli resultatløs. Det er store sprik, og store interessekonflikter, og om disse forskjellige standpunktene skal forenes blir det en så utvannet avtale at den ikke er egnet til mer enn å fortsette utviklingen som i dag. 

Da er sammenbruddet å foretrekke, for en dårlig avtale vil bare bli en sovepute og bidra til at nødvendige tiltak utsettes til klimaendringene er enda mer irreversible.

Samtidig arbeider tiden for en bedre avtale senere. Konsekvensene at klimaendringene vil ikke bare bli synlige i løpet av kort tid, de blir til å føle på. Da modnes kanskje både politikere og dem de representerer, slik at dette ikke lenger bare blir et politisk svarteperspill, men reelle forhandlinger om reelle løsninger. 

Om konferansen i København nå lander på noe som helst, blir det det minste felles multiplum, en konsensus som er mer egnet til å forføre folk enn å føre folk. Og det er verre enn alt. 

Comments

Nasjonene svikter

Jeg er enig i dette, men vil tilføye at det vi nå ser er at nasjonalstatene feiler i å finne løsninger. Virkelig satsing kommer fra bånn, ikke fra toppen. Et eksempel er at mens USA lenge har blitt sett på som klimaversting, er mange av de store satsingene alikevel skjedd nettopp i USA, California nevnes som et av flere eksempler.

Jeg tror avgjørelser knyttet mer til hjemsted og det nære gjør det lettere å se hva som skal gjøres, mens de nasjonale politiske miljø er for teoretiske, for langt fra virkeligheten. Det blir som et spill.

Etterhvert som problemene merkes på kroppen, vil nok ting skje. Problemet er selvsagt at da blir både tiltak og kostnader være vesentlig større.

En ting er sikkert, strategien er feil. Vi har nå fått en kamp om hvem som skal ta kutt og det blir sett på som en ulempe, mens det istedet burde vært fokusert på at nysatsing er fremtiden, og at det vil gi fordeler både for fattige og rike land. Men toppene idag sitter dessverre ansvarlige for de enorme investeringer som idag er foretatt i dagens fossilbaserte infrastruktur, og det er vanskelig å ønske å forelde denne infrastrukturen. Idag ses ulempene, ikke fordelene.

Det er muligheter

 Vi har nå fått en kamp om hvem som skal ta kutt og det blir sett på som en ulempe, mens det istedet burde vært fokusert på at nysatsing er fremtiden, og at det vil gi fordeler både for fattige og rike land

Dette er det optimistiske i dette, og kan nok bli mer aktuelt synspunkt etterhvet. For når forandringene MÅ skje, er det ikke utenkelig at de samme nasjonene som i dag bremser heller konkurrerer om å komme først i en ny utvikling.

Men denne runden tror jeg er kjørt.

 

Terminator

Arhnold (sic) har endel tanker som går på at forandringen må komme fra bunn.

http://www.abcnyheter.no/node/101460

Schwarzenegger har forhåpentligvis forstått at myndighetenes rolle må være å legge tilrette for forandring. Gjøre forandringen mulig for folk flest.

Fornuft i den gamle krigeren

 Og California er jo staten for nyskapninger, innovasjoner og nye trender. Kanskje litt håp?

Terminator II

Kanskje et lite håp. Schwarzenegger inviterer til ny klimatoppmøte:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=599334

"...politikerne ikke trenger velge mellom økonomisk vekst og et rent miljø. Dette er for lengst bevist i California."

Og dette er nettopp budskapet vi etterlyser.

 

 

 

 

Også andre gir opp en virksom avtale nå

Som et apropos i dag, en menet lesverdig artikkel:

Der er investeret så megen politisk kapital i Københavns-mødet, at jeg da tror, der kommer en tekst med hensigtserklæringer om reduktion af udledninger i i- og u-lande. De institutionelle mekanismer til at håndhæve, at parterne efterlever målene, er imidlertid yderst svage. Hertil kommer, at alle reduktionsløfter skal godkendes af hjemlige parlamenter, og mange steder vil det ikke ske. Det australske parlament har allerede afvist forslag til lovgivning én gang, Obama får enorme problemer med at få det gennem Senatet i USA osv. Personligt har jeg ikke meget håb om, at dette bringer klimaforandringerne under kontrol.«

Del opgaven op

Mike Hulme mener, man har sat sig forkerte mål.I stedet for at have som overskrift at sikre et stabilt klima, skulle vi måske vende det om og bruge diskursen om klimaændringer til at skabe motiver og incitamenter til at håndtere problemets delelementer hver for sig. Det behøver vi ikke en global rammeaftale til.

- Information

Post new comment

The content of this field is kept private and will not be shown publicly.
CAPTCHA
This question is for testing whether you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.
Question text provided by textcaptcha.com