Notes About

 And yet I would be remiss if I did not acknowledge the considerable controversy that your generous decision has generated. In part, this is because I am at the beginning, and not the end, of my labors on the world stage. Compared to some of the giants of history who have received this prize - Schweitzer and King; Marshall and Mandela - my accomplishments are slight. And then there are the men and women around the world who have been jailed and beaten in the pursuit of justice; those who toil in humanitarian organizations to relieve suffering; the unrecognized millions whose quiet acts of courage and compassion inspire even the most hardened of cynics. I cannot argue with those who find these men and women - some known, some obscure to all but those they help - to be far more deserving of this honor than I.But perhaps the most profound issue surrounding my receipt of this prize is the fact that I am the Commander-in-Chief of a nation in the midst of two wars.- VGPå denne måte gjorde Obama det beste ut av en situasjon som virket underlig, for ikke å si litt absurd. Han møtte kritikken direkte, og ved å vie store deler av talen til krig og ikke til fred, samt til USA sine interesser fremfor verdens interesser, møtte han også kritikerne på hjemmebane. Hva kunne Obama si, annet enn det han sa? Dette er mannen som for et par måneder siden sa nei til å skrive under på forbudet mot landminer, presidenten som utvider militært engasjement fremfor å redusere det, som mener det er mindre krig om krigen er "rettferdig", og som har en grunntanke om at fred sikres gjennom flere soldater.Dette er også presidenten som i et fredsperspektiv ikke tenker på klimaforandringer som kilde til konflikt, som et varsel om at han til København vil komme stort sett tomhendt.Retorikken kan ikke endre fakta: Fredsprisen gikk til feil person denne gangen, uansett hvor mye Jagland og Stoltenberg soler seg i glansen. Pinligheten rammer Obama minst, men mest Nobelinstituttet og Jagland. Foto: Wikimedia commons